Jeg begynner med Rolv Wesenlund, selv om det var han jeg traff sist. Det var på Oslo S. Jeg gikk mot utgangen da jeg så det karakteristiske ansiktet og de røde sokkene til Wesenlund. Han gikk sammen med to-tre andre og pratet. Jeg pustet dypt og dreide mot ham, fikk øyekontakt, smilte og strakk frem hånden.
– Hei, sa jeg, jeg vil bare si tusen takk for at du er deg. Jeg har hatt så mye glede av deg opp igjennom.
Han kikket på meg, alvorlig.
– Tusen takk skal du ha, sa han og nikket, – det var veldig hyggelig at du sa.
– Ha det bra, sa jeg.
– Ha det bra, sa Wesenlund.
Så gikk vi hver til vårt. Det var godt å si det til ham, og godt å bli tatt imot. Og jeg hadde litt terskel på å gå bort til ham etter møtet med Northug, som artet seg litt annerledes.
Petter Northug traff jeg på Holmenkollen Hotell litt tidligere på dagen. En forening jeg var medlem i søkte om å ha en konferanse i Oslo, og vi hadde fint besøk fra Tyskland og Polen. Vi tok dem med på lunch på hotellet, og det var mens vi spiste at jeg så Petter Northug på plassen foran hotellet. Jeg tenkte at det måtte være glimrende reklame å få han til å ønske våre gjester velkommen til Norge, og gikk ut til ham.
Jeg sa hei til Northug, og han nikket kort. Jeg begynte å formidle mitt ønske da jeg ble bryskt avbrutt av en tredje person.
– Hva er dette for noe, brummet denne mannen.
Jeg strakk frem hånden og presenterte meg.
– Jo, jeg har gjester fra utlandet i forbindelse med en konferanse, og så fikk jeg øye på han…
Han avbrøt meg – bjeffet mot meg
– HAN!? DET ER IKKE HAN!! DET ER PETTER NORTHUG.
Jeg unnskyldte meg.
– Beklager, da prøver jeg igjen. Jeg har altså gjester fra utlandet i forbindelse med en konferanse, og da fikk jeg se Petter Northug her ute, og tenkte at…
Ja, det holder vel egentlig. Det ble ikke noe velkommen til Norge ved Petter Northug. Poenget til mannen som avbrøt samtalen mellom Northug og meg var altså at man ikke kunne omtale Northug som HAN, men kun ved hans fulle navn. Litt som når man adresserer kongen.
Det får meg til å tenke på hva Tiger Woods sa i forbindelse med hans utroskap, at når suksessen ble stor nok, fikk han etter hvert en forestilling om at normer og regler ikke lenger gjaldt for ham – bare for de andre.
Denne episoden med Northug ble tydeliggjort av mitt møte med den vennlige og rause Wesenlund noen timer senere.
Coop krevde at støtteapparatet til Northug måtte gå etter hans fadeser. Etter mitt møte med støtteapparatet virket dette som en glimrende ide. Det er jo mulig at noen i Coop også hadde sagt HAN til herr Northug og sett hva støtteapparatet mente om dette.
Selv om jeg ikke ble imponert av Petter Northug uten ski, har møtet med hans støtteapparat gjort at jeg ser på ham med litt mildere øyne.
Vis meg dine venner, og jeg skal si deg hvem du er.
Ketil Melhus
