Livsposisjonen vår, den grunnleggende holdningen jeg har til meg selv og andre, er spikret før fylte seks år. Bedrøvelige greier, at vi i en alder hvor vi har lite forutsetninger tar så viktige avgjørelser… Forholdet til oss selv kan være positivt (+) eller negativt (-), og det samme kan vårt forhold til omgivelsene være. Dette gir muligheten for fire forskjellige grunnposisjoner:

Jeg er OK – Du er OK
Dette er vinnerposisjonen. Her har vi grunnleggende positivt syn på oss selv og omgivelsene. I behandling er det denne posisjonen vi jobber mot. Det er neppe realistisk å stå i denne posisjonen konstant. Avhengig av situasjoner og personer vil vi i perioder dras mot de andre taperposisjonene.
I denne posisjonen utvikles vi, og vi kommer oss videre i livet

Jeg er OK – Du er ikke OK
Føler man seg lurt eller forfulgt kan man lett begynne å forfølge eller lure andre. Dette er en paranoid posisjon. Man gir andre skylden for det som ikke går bra, og oppfører seg arrogant. «Jeg er bedre enn deg».

Jeg er ikke OK – Du er OK
I denne posisjonen føler man at man ikke er noe tess, men det er de andre. De andre vet hva som er best, så man hører på dem. Man har ikke noen makt over eget liv.

Jeg er ikke OK – Du er ikke OK
«Jeg er ikke noe tess, og det er ikke du heller.» I denne posisjonen finner man ingen mening. Ingen tiltros å kunne by på noen muligheter, og man har liten interesse for livet.

OK-Hagen
Franklin Ernst konstruerte OK-Hagen, et diagram som bygger på de fire livsposisjonene. Han mente at vi bevisst kan skape nye, positive inntrykk for oss selv og øke tiden vi er i + + posisjonen. Bruker vi mer tid i + + blir det automatisk mindre tid vi kan tilbringe i de andre posisjonene. Ut fra dette skrev han ut «resepter» til pasientene sine på et antall «Hei!» og «Takk» hver dag. Han la vekt på viktigheten av å kalle andre ved navn. Sier jeg «Hei, Gunnar!» i stedet for bare «Hei!», øker dette sannsynligheten for at Gunnar  sier «Hei, Ketil!» til meg, og ikke bare «Hei!». Ernst mente det er viktig for vår helbred å høre andre si navnet vårt. Å øke andelen positive opplevelser knyttet til oss selv og andre på denne måten, kalte han for «den mekaniske måten å bli frisk».

En enkel måte å forstå diagrammet på, er å tenke seg at vi tar på oss et sett briller som vi betrakter verden igjennom. Med – + briller vil vi betrakte oss selv som ikke OK, mens vi betrakter de andre som OK.

Transaktionsanalytisk psykoterapi, Ohlsson, Bjørk , Johnsson, s. 80