Hun sitter på den enkle kjøkkenstolen. Rett i ryggen, det ene kneet over det andre. Holder forsiktig i den glovarme kaffekoppen. Foran henne sitter to gamle menn. De spiller kort. Hun ser det tilfeldige spillet. De tar kort, ser på dem, nøler. Faren hennes napper ut et kort av kortviften og gir det til motspilleren. Motspilleren setter det inn i sin kortvifte med baksiden mot seg. De har sittet lenge slik, gitt hverandre tilfeldige kort, ser lure ut av og til. Spillet har tilsynelatende ingen regler, men de to ser ut til å kose seg.
– Er det bra med deg pappa, spør hun.
Han løfter en pekefinger og rynker pannen. Hun kjenner signalet, «Hysj, jeg er opptatt», husker det så godt fra hun var liten, da han satt hjemme ved skrivebordet og hun ville ha oppmerksomhet. Hun kjenner et stikk av smerte, finner et vindu å se ut av. Sommer, grønn eng. Flere minner, hånd i hånd med mannen. Den varme hånden hans. Hun blir blank i øynene, ser opp i taket. Legger begge hendene rundt kaffekoppen så hun kjenner den sviende varmen mot håndflatene, holder til det blir uutholdelig. Puster dypt.
– Haha, jeg vinner, sier faren og holder tommelen på bordflaten.
Den andre setter opp en sur mine og kaster kortene på gulvet. Legger armene over kors og ser bort.
– Du må ikke kaste kortene Iver, sier hun. Hører at hun prater til ham som et barn.
Iver furter, og hun smiler over grimasen. Hun reiser seg og plukker opp kortene, stryker Iver over kneet og klemmer hånden til faren.
– Du er her mye, du, sier faren og ser på henne.
– Ja, jeg er her ofte, pappa, svarer hun.
Han ser på henne. Blikket rommer undring, kanskje forvirring.
– Kjenner du meg igjen? Ine?
Han svarer ja og strekker seg etter kortstokken. Iver blir litt mykere i ansiktet og snur seg mot henne. Ser lenge på henne. Hun ser inn i de blå øynene hans, håpefullt, men han snur seg mot faren og tar imot kort. Pleieren kommer bort til dem. Stiller seg ved siden av henne.
– Vil du ha mer kaffe?
Hun svarer nei takk. Han legger hånden mykt på skulderen hennes.
– Jeg har lurt på om du noen gang har angret på at du giftet deg med en mann som var så mye eldre?
Hun har svaret klart, at hun og Iver har hatt mange fine år sammen, at det er fint at faren og Iver fortsatt har glede av hverandre, men ordene setter seg fast i halsen. Strekker seg etter hånden på skulderen og klemmer den lett.
