Test deg selv – med en klype salt
Terje vokste opp med en fri og støttende barneoppdragelse. Foreldrene oppmuntret hans sprell og ville ideer, og tok behovene hans på alvor. De lyttet til ham når han mente noe og ville noe. Hvis de var uenige, kunne de gi uttrykk for at de hadde et annet syn, og at det var helt ok at han mente det han gjorde. Foreldrenes og Terjes virkelighet var likeverdig. Terje vokste opp med følelsen av at det var ok at han var Terje.
Kirsten vokste opp med strenge og kontrollerende foreldre. Hvis hun mente noe, fikk hun ofte beskjed om at det hun mente var feil, og at hun som barn måtte høre på de voksne. Hvis hun ikke innrettet seg etter dette, ble hun avvist av foreldrene. De unngikk blikkontakt og pratet ikke med henne før hun tok initiativet og sa unnskyld og at de hadde rett. Som voksen hadde hun en følelse av at foreldrene hadde bil, båt, hytte og barn. At hun ikke var et selvstendig og fullverdig menneske, men en av foreldrenes eiendeler. Det var ikke ok å være Kirsten.
Hvis Terje og Kirsten tester seg selv for psykopatiske trekk, har de to helt forskjellige utgangspunkt. I psykopattesten er en av påstandene «Egoistisk og mangler evne til kjærlighet». Terje har med seg at han har lov til å ha behov og egne meninger. At det er lov å tenke på seg selv uten at man automatisk er en egoist.
Kirsten har lært at hun ikke skal ha egne behov, at det er foreldrenes – de andres – behov som er viktige. Hun har en forestilling om at det å ha egne behov er det samme som å være egoistisk.
Ut fra sine forskjellige oppvekstvilkår, vil Terje og Kirsten kunne svare helt forskjellig på påstanden om egoisme selv om behovene og egenskapene er ganske like.
Tester vi oss selv vil resultatet naturlig nok preges av hvordan vi ser på oss selv, og hva vi legger i et ord som «Egoisme».
En helsefarlig partner kan bidra til å forsterke opplevelsen av at man ikke er bra nok. Psykopaten og narsissisten forsøker å overføre (projisere) sine egne negative trekk til sitt offer, og vil forsterke Kirstens opplevelse av at hun ikke skal ha egne behov og oppfatninger.
Får du høy score på psykopattesten og / eller narsissist-testen er det viktig å ha dette i bakhodet. Hvis du har en eller flere nære venner som du kan spørre, kan det være spennende og klargjørende om disse kan kjøre testene ut fra sin opplevelse av deg. Resultatet kan være verdifullt – og overraskende.
En av hovedideene med testene et at de som er bekymret for at de kan være psykopater, ikke er det – nettopp fordi de er bekymret for det. Psykopaten har ikke denne bekymringen.
Dette støttes av testresultatene. Vi ser at svært mange av de som kjører «Psykopattesten» på seg selv får en lav score. Deretter kjører de testen «Psykopatens offer», og får en høy score. Hypotesen er at de har en kontrollerende person rundt seg som projiserer sine psykopatiske trekk over på partneren.
I de tilfellene hvor man har testet seg selv og fått en høy score, får jeg ofte tilbakemelding om at testen ikke var nyttig for dem. Dette kan jeg forstå, det er vel ikke det svaret man ønsker seg. Men det forvirrer også meg ut fra hypotesen om at de som kjører testen ikke selv har så markante psykopatiske trekk.
Kanskje er det for å styrke min egen hypotese at jeg skriver denne artikkelen. At de som tester seg selv og får høy score på «Psykopattesten» ikke ser seg selv slik som vi andre oppfatter dem.
Test deg selv og husk at synet på oss selv er farget av historien vår og de vi omgir oss med. Hvem blir du sammen med dem, og hvordan oppfatter de deg? Hvordan påvirker du dem, og hvordan påvirker de deg?
Ha en god test.
