ADHD Test
Så sent som for 20 år siden ble det antatt at man vokste av seg ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller på norsk hyperkinetisk forstyrrelse) i løpet av puberteten. Det medfører ikke riktighet. Personer med ADHD vokser ofte av seg hyperaktiviteten, men impulsiviteten og oppmerksomhetsproblemene følger dem hele livet.
Svært mange voksne med ADHD lever med symptomene og deres ødeleggende virkninger uten å vite at de har ADHD. I stedet oppleves det som egen utilstrekkelighet. De som får diagnosen opplever ofte dette som en lettelse – og forstår at de verken er late, dumme eller gale.
Mange voksne som lider av ubehandlet ADHD unngår diagnose eller behandling på grunn av de negative holdningene forbundet med ADHD.
Med en presis diagnose blir behandlingsalternativer og mestringsstrategier tilgjengelige. ADHD er ikke en entydig lidelse og mange faktorer må vurderes før en endelig diagnose er gjort og en passende behandling er funnet.
Det er bedre å vite
En ADHD diagnose er ikke farlig, og det betyr heller ikke at man må medisinere seg resten av livet. Det hender at medisinering ikke fungerer tilfredsstillende, og det er også mange voksne med ADHD som ikke ønsker å bruke slike medisiner. Men hvis man ikke vet at man har ADHD, vet man ikke hvilke alternativer som finnes. Alt man finner ut om seg selv er bra…
Et godt utgangspunkt
Denne testen er ikke en diagnostisk test, den gir kun en indikasjon. En fullstendig vurdering og eventuell diagnostisering av ADHD oppnår du ikke ved hjelp av en online test eller en rask legetime. En grundig evaluering tar vanligvis mer enn ett besøk, og må gjøres av en som kan sine saker. Andre forhold kan noen ganger gi symptomer som ligner ADHD, så det er viktig å bruke en profesjonell som er i stand til å utelukke slike forhold. Mange psykologer, psykiatere, terapeuter og noen almennleger er opplært til å diagnostisere ADHD.
En grundig vurdering krever en fullstendig fysisk og psykiatrisk sykehistorie samt kartlegging for å utelukke eventuelle fysiske lidelser. Alle vurderinger bør inkludere et omfattende intervju med deg og ofte med andre rundt deg (andre mennesker er ofte svært bevisst på din atferd og dine utfordringer)
Verdens Helseorganisasjons (WHO) selvrapporteringsskala (ASRS)
Verdens helseorganisasjon har utarbeidet en test/kartlegging som du kan bruke til å finne ut om du kan ha ADHD. ASRS (Adult Self-Report Scale) hjelper deg å gjenkjenne tegn og symptomer på ADHD. ASRS består i utgangspunktet av 18 spørsmål, men det er seks av spørsmålene som regnes som avgjørende for om man har ADHD eller ikke. Testen du kan kjøre her består av disse seks spørsmålene. Hvis du har minst fire av disse seks symptomene i betydelig grad, kan det indikere at du har ADHD . I så fall anbefaler vi at du kontakter fastlegen for en grundigere kartlegging.
Ta utgangspunkt i de siste seks månedene når du besvarer spørsmålene.
