«Gaslighting» er en systematisk psykisk mishandling for å bryte ned partnerens tro på sin egen hukommelse, virkelighetsoppfatning og dømmekraft. Offeret opplever en tilstand av dyp redsel og forvirring. Gaslighting inneholder de samme elementene som hjernevasking, forhørsmetoder og torturteknikker som er brukt i krig. Teknikken brukes av psykopater og narsissister for å få kontroll over sine ofre.
– Jammen, på tirsdag sa du at du skulle ordne det??
– Neida, nå roter du igjen vet du. Det har jeg da aldri sagt! Jeg sa at vi skulle få noen til å ordne det. Du bør få sjekket det hodet ditt, altså. Huff, stakkars deg.
De tre fasene i gaslighting
Gaslighting fremstår som en arbeidsmodell narsissisten følger. Et generelt trekk ved narsissisten er manglende evne til selvinnsikt, så det er lite sannsynlig at narsissistene har innsikt om spillet de setter i gang. Det drivende for narsissisten er å dekke over sin underliggende, voldsomme skamfølelse, og gaslighting er verktøyet.
1) Idealiseringsfasen
I starten av forholdet fremstår narsissisten som et elskelig og omsorgsfullt vesen, kun opptatt av offerets velbefinnende. Målet nå er å gå inn i en sammensmeltningsfase med offeret. Alt er «vi», «oss», «våre» og «vårt». Offeret overøses med oppmerksomhet og narsissisten er støttende, beundrende, elskelig, sjarmerende, flørtende, energisk og bare kjempemorsom å være sammen med. Narsissisten virker så lykkelig og interessert i forholdet, og offeret deler av sine innerste hemmeligheter. Det uvitende offeret nyter hvert øyeblikk med sin karismatiske partner. Offeret knytter sterke bånd til narsissisten, og tror den andre gjør det samme. Offeret beruses av en intens lykkefølelse som snart skal fordampe.
2) Nedvurderingsfasen
I denne fasen skal offeret brytes ned. Brått og uforklarlig forvandles narsissisten til et kaldt og omsorgsløst vesen. Offeret treffer bakken med et brak, det virker ikke lenger som han eller hun gjør noe som helst riktig. Narsissistens vakre ord er erstattet av nådeløs kritikk, og det offeret har delt om seg selv blir nå brukt som våpen av narsissisten. Uansett hva offeret gjør får det en negativ utgang. Det blir en endeløs rekke av nedvurderinger. Offeret, som er totalt forvirret og ikke har noen anelse om årsaken til forandringen, blir stresset, ulykkelig og deprimert. Forvirret av narsissistens fiendtlige oppførsel, jobber offeret hardere og hardere for å dreie forholdet tilbake til slik det var i den vidunderlige starten, men ingenting hjelper. Offeret trekker seg tilbake i frykt og forvirring og er snart en skygge av seg selv.
3) Dumpingfasen
Det som startet med narsissistens manipulative idealisering av offeret, ender med offerets idealisering av narsissisten. Offeret lengter tilbake til den bedøvende deilige starten av forholdet, og holder ut nedvurdering og kritikk i håp om å kunne få litt, bare litt, av det det som var så godt. Den smertefulle erkjennelsen av at forholdet helt fra starten har vært basert på en løgn, er for tung å bære. Narsissisten er nå totalt likegyldig til offerets behov og ønsker, og er for lengst i gang med å finne et nytt offer, gjerne i full åpenhet. Den eneste effekten av offerets intense forsøk på å reparere forholdet er at det styrker narsissistens ego ytterligere.
Gaslightingbegrepets opprinnelse
Gaslighting begrepet kommer fra teaterstykket Angel Street fra 1939 og filmatiseringene av dette, blant annet fra filmen «Gaslight» fra 1944 med Ingrid Bergman.
I «Gaslight» forsøker Gregory (Charles Boyer) å overbevise sin kone Paula (Ingrid Bergman) og andre om at hun er sinnsforvirret ved at han gjennomført setter hennes vurderinger og observasjoner i tvil. Tittelen skriver seg fra at Paula bemerker at gasslyset i huset dimmes, og at Gregory benekter dette og påstår at det er Paulas fantasi og syke sinn som spiller henne et puss. Han skaper mange slike små situasjoner som gjør at Paula til slutt tror hun har blitt gal.
(Artikkelen fortsetter under videoruten)
Deilig scene fra filmen Gaslight hvor Ingrid Bergman avslører sin grusomme ektemann
Et annet eksempel er fra den franske filmen Amelie fra 2001. Amelie legger en plan for å Gaslighte nabolagets kjøpmann fordi han mobber en ansatt med mentale problemer. Hun sniker seg inn i kjøpmannens hjem, bytter ut tøflene hans med et par som er identiske i utseende, men mindre. Hun snur dørhåndtak med knotter og bytter tannkremen hans med fotkrem. Hun tilbakestiller til slutt kortnummerknappen på kjøpmannens telefon slik at den ringer en psykiatrisk institusjon i stedet for hjem til hans mor.
(Artikkelen fortsetter under videoruten)
For den som er utsatt for Gaslighting, er det nyttig å vite om denne teknikken, å forstå at det ikke er en selv det er feil på, men at man er utsatt for grov psykisk mishandling.
Gaslighting har blitt et begrep som brukes både innenfor klinisk behandling og forskning.
